Da ble det ikke ny runde med kur likevel. Blodprøvene viser at immunforsvaret mitt er alt for for lavt. En vanlig frisk person har en verdi på 4 og oppover. Min verdi er 0,8. Må opp på 1 før jeg kan få kur. Så da skal jeg tilbake neste mandag. Sånn er det.
For bare noen uker siden hadde jeg gått rett i kjelleren for noe sånt. Men nå kjenner jeg ikke på det en gang. Er jo kjedelig å sitte i en taxi i 2 timer over fjellet, være på sykehuset i en time for så å ta taxi 2 timer hjem igjen. Men altså, sånn er det. Så det er ikke noe å grine av. Og hadde en fantastisk drosjemann på turen hjem. Han spanderte kaffe, og vi skravlet hele veien hjem. Hadde hatt kreft han og, og han var friskmeldt nå. «Så det der, det skal gå helt bra Marie». Fikk litt ekstra boost av hans historie. Det er så sjeldent jeg får høre de positive historiene. Vi mennesker har en lei tendens til å kun fokusere på det dårlige som skjer. Han hadde hatt en kjempefin opplevelse gjennom hele sykdomsforløpet. Alle leger og kirurger hadde tatt kjempegodt vare på han. Og det er så godt å høre. Så jeg passet på å si til han at jeg ble så glad for å høre sånne historier. Det satte han veldig pris på. «Man kan ikke annet enn å være positiv. Det er ganske avgjørende». Kunne ikke vært mer enig!
Og, nå får jeg jo en hel uke ekstra å være frisk! Og denne uka skal jammen være litt effektiv! Skal pynte stueveggen (skal ta bilder, for d trur jeg blir skikkelig kult), vaske litt til jul (kanskje…………), strikke masse på genseren min så den blir ferdig så jeg kan begynne på den neste genseren gubben har bestilt 😂
Skal også sette opp en egen sparekonto der jeg skal spare til ny Mac. Skal studere igjen når jeg blir frisk, og Macen jeg har nå er riiiiiiimelig nært pensjonering! Så må bare få tatt backup av alt av bilder osv før den klikker! Og hvis jeg skal begynne for meg selv, som jeg skal, så må ihvertfall arbeidsverktøyet være på plass!
Jeg kjenner at jeg har masse innestengte kreativiteter i kroppen. Det bobler skikkelig til tider, og strikking får på ingen måte dempet det! Jeg må skape noe fra eget hode! Skulle gjerne hatt meg en liten krok igjen der jeg kunne sitte å styre med mitt, men det er ikke så mye plass her akkurat nå… har en unge vettu… 😂 og hans seng står der jeg hadde arbeidsplass før! Føler liksom ikke at jeg kan hive han ut på egenhånd helt enda……..han får ihvertfall begynne på skole først! 😉
Men det er jo mye jeg kan gjøre på dagtid når alle ungene er på skole/bhg. Da kan jeg sitte feks på kjøkkenbordet. MEN, hvis du er en kreativ sjel så skjønner du at det kan være meget utfordrende. For er man kreativ så er man kreativ når man får inspirasjon. Og det er ikke sikkert man er det akkurat mellom 8 og 16! Og når man først kommer igang så er tidsbegrensning det verste man kan ha! Å avslutte et prosjekt midt i for å lage middag er dritkjedelig! Og DET blir en utfordring når jeg skal starte for meg selv! Da må jeg være kreativ på bestilling! Men det er vel der skolen kommer inn! Å få spesifikke oppgaver hjelper jo også. Da får man avgrenset det litt, og man bruker mindre tid på unødvendig research!
Nei, nå skriver jeg meg helt bort her 😂 men det er jo litt deilig det og. Livet mitt handler mye om kreft, men absolutt ikke hver dag. Så kanskje jeg skal ha et innlegg innimellom der jeg snakker om ting som faktisk interesserer meg. Som et avbrekk fra sykdom! Jeg skriver veldig mye bedre når jeg har det litt kjipt altså, så i disse dager er det ikke noe litterære skatter som kommer akkurat….. sånn er det! Denne kompliserte og ofte over-kreative hjernen min er ikke like enkel å holde styr på hele tiden. Og nå lever jeg veldig dag for dag, så hvem vet hva man finner på imorgen! (Ikke farge håret ihvertfall, det er vi ferdig med….kremt kremt…..)
Og da henter jeg meg inn igjen og avslutter her! 😂😂
MEN! Nå kan jeg også bruke de neste dagene på å finne ut av denne nye sveisen min! Det blir en sånn merkelig sjvong på luggen som jeg ikke helt har kontroll på! Så her må det litt forskning til!
Heier på deg, vi er selv midt oppi cellegiftkurer og dritt selv for 3 gang faktisk. Men så lenge det gis behandling er det jo håp. X fingrene for deg og dette klarer du. Klem fra meg
Og masse kjærlighet til dere også ❤️❤️❤️ Dette går kjempebra 💪💪
Herlig å lese ❤️
Positiv historie herfra òg. Mamma fikk brystkreft for noen år siden. Alt har gått smoooooth. Etter første cellegift dro hun hjem og la seg på sofaen i påvente av å bli dårlig. Men det skjedde ikke, så til slutt vasket hun stua. Hatt flere runder uten å bli dårlig, hatt knall oppfølging, og et par supre rehab. opphold. Måtte ta håret, men ut igjen kom akkurat håret hun hadde drømt om, sølvgrått hår med skikkelig fall. (mørkt igjen nå da) Helt friskmeldt i år, og bedre enn noen gang. Virker som cellegiften har tatt knekken på fibro!
Dette går bra! Heier på deg fra “sørpå” 😊
Hei Marie! Og takk for sist. Kom tilfeldigvis over denne bloggen, og de kjipe nyhetene om at du har blitt syk.
Jeg hadde selv kreft i fjor, men fikk den aller beste behandling på UNN. Ble friskmeldt etter kirurgi og stråling, og går i dag på stoffskiftemedisiner. Tenker veldig lite på kreften i dag. Så fatt mot – det kan bli helt bra igjen! ❤️ God bedring, og godt nytt år!