Når ting ikke går som planlagt…

Livet mitt kunne ikke vært mer uforutsigbart enn det er nå. Det er mange x-faktorer som kan overraske..

På onsdag avsluttet jeg tredje runde med cellegift. 1 runde igjen. Trudde jeg. Runde 2 og runde 3 har medført mer bivirkninger som kuldesensitivitet, kramper i hendene, tørr hud, blod i nesa, kvalme, støt i kjeven og skikkelig kjemo-hjerne…ting går tregt, og jeg bruker mye lengre tid enn vanlig på å forstå hva noen sier til meg. Og å kommunisere ut.

Men, den vondeste, fysiske, bivirkningen er smertene i høyre armen og trykket over brystet. Så idag ringte jeg UNN, og overlegen stoppet videre kur. Det er for hardt for hjertet mitt. Heldigvis er det masse andre kurer jeg kan ta, men før de starter meg på noe nytt skal jeg inn å ta nye bilder. Så det er status nå. Kjenner det er deilig at de er så “på”. Det virker som de har full kontroll på hva de skal og må gjøre, og jeg kjenner jeg er i trygge hender.

Tenk, det er bare 2,5 mnd siden jeg fikk diagnosen, og jeg er allerede langt inn i behandlingen, til og med hatt en kjempestor operasjon.

Etter denne runden med cellegift valgte jeg å dra til mamma og sove der en natt før jeg dro hjem. Det var veldig lurt, for jeg kunne komme hjem til Magnus og være skikkelig mamma med en gang. Og se på han her. For en deilig liten gutt!

Mamma og Magnus!

Idag tidlig, før Magnus dro i barnehagen snakket vi om når han blir eldre. Husker ikke helt hvorfor eller i forbindelse med hva, men jeg knakk helt sammen. Jeg er så uendelig desperat etter å overleve. Jeg orker ikke tanken på å dø fra gutten min. Det gjør meg uvel og kvalm å tenke på. Det er en grusom tanke å måtte leve med, og en jeg prøver å jage bort så fort den banker på døra. Men det er jammen meg ikke enkelt….

 

Nå håper jeg bare at jeg får en uke eller to fri før neste ting skjer. Trenger å slappe av nå!

 

-Marie

Hjemme!

Idag hadde jeg ikke feber, og de høye verdiene på hvite blodceller hadde stabilisert seg, så jeg fikk dea hjem!
Legene tror ikke det var en infeksjon. Etter første cellegiftkur gikk immunforsvaret mitt veldig ned, nesten til 0, så da fikk jeg en booster for å øke de hvite blodcellene. Den har tydeligvis funket veldig bra, for verdiene var nesten trippelt så høyt som normalen. Derfor fikk jeg feber. Skal likevel ta en ekstra antibiotikakur hjemme sånn at vi er på den sikre siden.

Jeg var ikke lenge borte, men rakk å savne Magnus veeeeeldig likevel. Avskjeden ble nok litt brå. Men nå er jeg hjemme, og skal være hjemme en uke før jeg drar tilbake til Hammerfest for tredje kur.

På de få dagene jeg har vært borte har han lært å ta på skoene selv, så nå har han de selvsagt på hele tiden 😂

Han eeeeelsker Andungen Kvakk Kvakk! Så nå sitter vi her på gulvet og spiser rosiner og ser på tv!

Endelig er magen normal igjen!

Idag er det 8 uker siden jeg hadde operasjonen. Sitter å ser på bilder fra de siste 8 ukene, og jeg må si at ting er veldig mye bedre nå enn det var! Det første bildet er fra ca 3 uker før operasjonen, før jeg visste hva som var galt. Det siste bildet er fra idag.
For en forskjell! Og for en berg og dalbane det har vært. Og vi er ikke ferdig enda……

 

 

Som forventet var covidtesten negativ, så jeg er ikke lengre i isolasjon. Var ute å pustet frisk luft isted. Deilig. Jeg blir her i Hammerfest enn så lenge. Usikker på om jeg får ta kur imorgen, verdiene mine er enda litt for høye. Så det er ikke annet å gjøre enn å vente.

Det er ganske kjedelig, så hvis du har en vits på lager; sleng den inn i kommentarfeltet! Jeg trenger å le litt ☺️

 

 

Rett på isolasjon!

Siden feber er en av symptomene på covid-19, ble jeg satt rett i isolasjon når jeg kom på sykehuset i Hammerfest. Legen kom å tok test, og det svei noe så inni helvette! Cellegiften gjør at slimhinnene mine blir såre, og for dere som har tatt covidtest så vet dere at det er litt sårt i utgangspunktet. Har tatt testen 2 ganger før, men denne gangen var mye vondere. Så da er det bare å sitte her på rommet alene frem til vi får svar på prøven.

Sånn ser det ut på isolasjon… ganske kjedelig… men får jobbet med nye prosjekter mens jeg sitter her ihvertfall!

Akkurat nå venter jeg på legevisitt så jeg får litt mer info om hva som skal skje. Har fått tredje runde antibiotika, så føler meg helt fin. Heldigvis rakk samboer å pakke en bag og komme med den før vi kjørte til Hammerfest, så jeg har både iPad og strikketøy her.

Humøret er heller ikke så verst. Det er deilig! Får ta det hele som en liten husmorsferie selv om jeg allerede savner Magnus noe helt sprøtt. Rart hvor kort tid det tar… tror jeg savner han litt ekstra fordi alt skjedde så plutselig.

Snakker mye med samboer og. Litt om sykdom, men mest om hverdagslige greier.
Han er bare best ❤️

 

Det måtte jo bare skje….

Da er jeg på tur til Hammerfest.
2 dager tidligere enn planlagt.

Fikk feber idag, og har fått meget streng beskjed om at jeg skal rett på legevakta når feberen er 38 eller over. Så har startet på antibiotika her i Alta, og skal få videre behandling på sykehuset. Jeg ble umiddelbart veldig redd, men legen fikk roet det ned ganske greit. Jeg håper kuren som er planlagt på tirsdag ikke blir utsatt, og at jeg kan være i Hammerfest til jeg er ferdig. Da skal jeg hjem på onsdag.

Det er utrolig slitsomt å føle seg så syk, men likevel være så frisk. Jeg blir redd for at det plutselig skal snu, at jeg plutselig en dag skal falle om. Alle sier at det er så alvorlig, men jeg opplever ikke at kroppen er så syk. Det burde jo være en positiv ting, men jeg klarer selvfølgelig å snu det til det verste.

Nå er det 2 timer bak i ambulansen før jeg er på sykehuset! Heldigvis slapp jeg å ligge på båre, pluss at det er godt lys her bak, så nå skal jeg strikke og høre på podcast 👍

 

 

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top