Jeg så det på ansiktet hans med en gang vi kom inn på rommet. Det er ikke gode nyheter.
«Dessverre har jeg ikke gode nyheter idag»
Tårene presser seg på umiddelbart.
«Cellegiftkuren du har fått har ikke virket. Svulstene i leveren har vokst litt, og det har kommet en til»
Tårene slipper taket…
«Vi tror fremdeles vi kan operere, men vi må finne en cellegift som fungerer først»
Jeg blir kvalm.
«Sykdommen din hadde kommet så langt på vei at sjansen for at den kommer tilbake de neste årene er ganske stor»
Jeg får aldri et normalt liv igjen. Aldri mer skal jeg leve uten å tenke på sykdom.
«Du blir en gammel dame, det tror jeg. Dersom vi ikke klarer å operere ut likevel så kan det holdes i sjakk med cellegift»
En gammel og utslitt dame full av kreft. Kreft til evig tid.
Hva gjør jeg nå da?
Hvordan skal jeg klare å holde meg positiv?
Jeg er sint.
Kvalm.
Fanget.
Aldri mer fri…..
Jeg vil bare si at jeg heier på deg ❤️
Sender deg en klem ❤️
<3
Klem Vibbedille