Æsj. Dritt. Mainnskit. Og litt faen også.
Det er ikke veldig overraskende at det dukket opp flere flekker. Men det er akkurat så irriterende som dere tror.
Under første operasjonen fant kirurgen en flekk på bukhinnen min som ikke hadde dukket opp på hverken CT eller MR. Hun fjernet den, men jeg har jammen meg tenkt mye på den flekken…. Alltid hatt det i bakhodet at det kan dukke opp mer der. Og det gjorde det.
Ah….. det er så dritt.
Det er noen små «korn» som de nå kan se på CT. De må selvsagt behandles. Og det kan de. Men det er så jævla kjipt at ikke alt ble borte med en gang. Hadde vel vært et mirakel ettersom hele magen min var full av dritten….
På en veldig (veldig!) rar måte så er jeg litt lettet også. Det har liksom ligget i bakhode så lenge, frykten for «hva om»… og nå er det noe håndfast å forholde seg til. Litt rart egentlig…
Jeg er frisk sånn ellers. Ingen vondter eller plager annet enn en mage som ikke vil samarbeide. Men det er muligens pga disse flekkene.
Snakket med UNN igjen igår, og jeg blir henvist til Radiumhospitalet. De har en type behandling som innebærer operasjon etterfulgt av cellegift lokalt. De er visstnok selektive ifht hvem som får denne behandlingen, så får bare krysse fingre og tær og be om at jeg får komme dit.
Det mest slitsomme er egentlig å havne tilbake i de tankene jeg hadde før, men som jeg har hatt pause fra i mange måneder. Jeg var liksom ferdig med dette nå, og hadde sånn smått begynt å «gå videre». Så smeller det igjen….. forferdelig slitsomt…..
Og hvis noen lurer; ja, jeg har sendt klage til statsforvaltningen ifht måten jeg ble møtt på i starten av sykdommen, før diagnosen, og de har tatt tak i det. Så spent på hva som skjer der. Håper de får seg en real smekk på hånda!
God jul da folkens!