Etter 2 uker og 2 dager borte. For et kaos det har vært.
Startet på legevakta og endte i full operasjon. Er så glad jeg er ferdig med den. Føles ut som jeg har løpt 20 maraton etter hverandre. Men det kommer seg. Hjalp veldig å komme hjem. Sykehus er ikke et sted å bli frisk på. Man må hjem.
Men for et sykehus. Fy søren! Jeg er så mektig imponert over de som vier livet sitt til å jobbe på den måten. Så nært opp på sykdom hele tiden. Hver eneste dag. For oss som er pasienter så kan, de aller fleste, dra hjem igjen. Men de ansatte stiller opp hver eneste dag. I årevis. Helt fantastisk.
Nå er jeg endelig hjemme. Akkurat nå sitter jeg å venter på at Magnus skal komme hjem fra barnehagen. Herregud jeg gleder meg til å se han. Lurer på hvordan han reagerer….
Om 1 uke skal stingene ut. Eller..stiftene… Har altså magen full av stifter…Og hvis noen lurer på hvordan det ser ut etter å fått operert ut en svulst i tarmen, opptil flere lymfeknuter, to eggstokker og en livmor…vær så god (noen ser sikkert at den ene stjerna er kuttet. Det skjedde etter keisersnittet. Syns det er litt moro):
Føler meg grei, veldig støl bare. Kun paracet som smertelindring fra idag. Tror det skal gå veldig bra. Begynt med hormonplaster også. Det er vel 1,5 x 1 cm. Gjennomsiktig.
Merker det begynner å dukke opp en del spørsmål nå. Mye jeg lurer på ifht cellegift. Skulle få en egen kreftsykepleier her i Alta. Godt å vite at man har noen man kan ringe når man sitter med hundrevis av spørsmål, men ikke tør å google.
For det har jeg ikke gjort. Googlet. Ikke en eneste gang. Tør ikke. Tenker det er like greit. Mye uvesentlig informasjon der ute.
Nå skal jeg nyte helgen så godt jeg kan, sove i min egen seng, dusje i min egen dusj, spise min egen mat og drikke norges beste vann. Gå mye turer og kose så mye med Magnus at han blir drittlei.
Tusen, tusen takk for alle meldinger som tikker inn overalt. Jeg setter enormt stor pris på det. Det er så godt å vite at det er så mange som tenker på meg, og oss, oppi alt dette her.
Og, selv om vi til stadighet blir påmint dette med smittevern så kunne det vel ikke, for meg, vært mer aktuelt enn nå. Jeg tar mine forhåndsregler, for jeg kan bare passe på meg selv, men dersom vi alle deltar i dugnaden så tenker jeg det blir litt enklere for oss som absolutt ikke kan bli smittet.
Liksom at man skulle få kreft midt i en pandemi…….
