Mulig… men det er ikke enkelt. Igår, dagen etter operasjon var jeg helt nede i kjelleren mentalt. Hadde store smerter. Spesielt disse luftsmertene er grusomme.
Kan se ut som de har brukt arret fra keisersnittet til det største hullet. Prøver sikkert å unngå arr. Plager ikke meg det men…
Svulsten var visstnok ikke så stor likevel. Og det jeg hadde i lymfeknutene var de klar over før operasjon. Bare jeg som ikke klarer å få med meg alt. Vil tro jeg er unnskyldt.
Fikk endelig magen i gang igjen idag. Det hjalp på smertene. Håper luftsmerter er helt borte imorgen så jeg kan fly på fredag.
Savner nærhet og kos. Det er en ensom tilstand å ligge her på dobbeltrom på UNN med et fremmed menneske…
Jeg er ikke særlig troende. Eller…jeg var ikke særlig troende før dette. Nå er jeg faktisk litt usikker. Det er en god tanke å kunne legge sin lit til noe som er større enn seg selv. Har blitt noen bønner i det siste…
Var innom kapellet på søndag. Tenkte det skulle roe meg litt ned, men jeg syns det var ekkelt. Ble så veldig nært døden plutselig. Men jeg satt der litt likevel…
Håper alle har det bra der ute i verden!
