Nå er det lenge siden jeg har skrevet. Behovet har ikke vært der. Men kjenner litt på det i kveld.
Gruer meg til å sove idag. Hjernen jobber litt ekstra hardt. Har hatt besøk av ei venninne og dattera idag. Kjempekoselig. Godt å se litt andre mennesker. Hun er så god å snakke med og. Møter meg som hun alltid har gjort. Jeg er fremdeles meg selv i hennes øyne. Er ikke kreft som hos så mange andre. Hun er ikke redd for å “si noe feil” eller “tråkke på noen tær”. Og det trenger jeg. At folk rundt ikke endrer adferden sin rundt meg. Det plager meg veldig.
Det ble en liten nedtur etter at hun hadde dratt likevel. For kontrasten dukker opp. Livet hennes er så normalt i forhold til mitt. Påminnelsen blir så enormt stor når tankene klarer å skru seg av i noen timer og bølgen slår innover meg igjen. Men det er verdt det. For venner som henne er det verdt det.
Kreft er ikke bare en fysisk sykdom. Det er et enormt psykisk spekter ved det. Jeg må jobbe med hodet mitt hele dagen. Hele dagen. Hvert eneste sekund. Noen dager klarer jeg det bedre enn andre. Men det er tungt å alltid måtte jobbe mot et svart og tungt teppe som hele tiden vil legge seg over meg og kvele meg sakte. Noen ganger dekker det meg nok til at jeg mister pusten. Men heldigvis klarer jeg å holde det borte mer enn ikke.
Jeg har samtale med en terapeut hver uke. Torsdager kommer hun innom for å høre hvordan jeg har det. Hjelpe meg til å sette ting i system. Hun gjør det frivillig. Hver eneste uke. Og det utgjør en enorm forskjell. Jeg lærer å ta en ting av gangen. Slippe taket på ting jeg ikke har kontroll på. Kontrollere de tingene jeg kan. Ikke dyrke det negative.Hun hjelper meg mer enn jeg tror hun vet.
Fysisk er jeg i veldig god form. Fikk cellegift fra mandag til onsdag. Siden lørdag har jeg ikke tatt medisin mot kvalme. Har vært flere turer på butikken. Gått turer. Spiser omtrent som normalt. Til og med tatt 3 knebøy. Føler meg i veldig god form. Reagerer litt på kulde, får “støt” i kjeven noen ganger når jeg spiser og blir litt andpusten noen ganger. Men det er det. Tenk å være så heldig. Jeg fungerer, nesten, helt normalt.
I natt skal jeg sove sammen med Magnus. Det er første gang på veldig veldig lenge. Gleder meg til å snuse på gutten min i hele natt.
Ha en fin søndagskveld. Det har jeg, så da kan dere det og!
