Det er jo det man tenker. Med en gang. Nå skal jeg dø. Jeg fikk ikke lov til å bli eldre enn 36. Det var det. Game over.
Det startet i august 2020. Var sørpå for å få Bjørn-Ole igang med skolen.
Etter 18 timer med oppkast ble jeg hentet av ambulanse.
“Blodprøvene er fine”.
“Urinprøven er fin”.
“Her har du smertestillende”.
……hva skal man si…….
“Det er noe som er galt her”, prøver jeg meg på.
“Du må bare ta det med fastlegen din hjemme”.
4 dager senere gir det seg. Livet går tilbake til normalen. Jeg og Magnus er hjemme igjen. Barnehagen starter. Koronavennlig tilvenning. Han blomstrer så fort han setter foten inn på avdelingen. En sosial unge. Stortrives fra første dag. Det er gutten vår det.
To uker senere kjenner jeg en følelse i magen jeg har kjent før. Jeg blir svett. Kald. Motløs.
Må jeg gjennom dette en gang til….?
Ringer mamma.
“Du må komme å hjeple meg, jeg klarer ikke å ha Magnus alene nå”.
3-4 dager senere gir det seg igjen. Ikke så ille denne gangen. Kun forstoppet, ingen oppkast.
To uker senere. Ny runde.
Håpløst. Smertefullt. Verre.
Mamma er gull. Stiller opp mer enn man kan forvente. Magnus elsker henne.
Gir seg etter 5 dager. Nå er jeg sliten. Det er noe feil her.
Jeg googler. Og googler. Og googler. Eneste det kan være er sammenvoksninger i buken. Stemmer på en prikk.
7. oktober.
Det kommer brått på. Faen. Igjen.
Tarmen stopper opp. Helt fullstending. Ingenting slipper ut. Fastlege. Høres ikke. Sees ikke.
Legevakt, tur #1…….klyx, blodprøve, temp….alt er bra. Spis riktig. Vær aktiv.
Smertene øker dagen etter. Ny runde hos fastlege. Høres ikke. Sees ikke.
“Noe er galt her…”.
Legevakt, tur #2……..klyx, blodprøve, temp….alt er bra. Spis riktig. Vær aktiv.
“Noe er galt her…”.
Høres ikke.
Sees ikke.
28. oktober. Legevakt. Tur #3. Fly til Kirkenes. Endelig CT.
29. oktober. 09:15. Kreft.
29. oktober. 16:15. Fly til Tromsø.
29. oktober. ca. 23:00. Hasteoperasjon. Mulig stomi. Mulig åpen buk-kirurgi.
30. oktober. ca. 00:30. De klarte det. De fikk inn stenten. Tarmen er avlastet. Første opptur.
Jeg har tarmkreft. Svulsten har mest sannsynlig vært i magen i noen år. Den vokser sakte sier de. Den sitter fast i venstre eggstokk. Den har spredt seg til levra. Svulsten i tarmen skal opereres vekk. Svulst i lever kan ikke opereres. Sitter for langt inni. Cellegift.
Dette er veldig mye å håndtere på en gang. Og det har ikke gått en uke en gang…
