Faen ta 2020!

2020 skulle liksom være vårt år. I august 2019 kom verdens deiligste gutt til verden. Kom en mnd før tiden. Akutt keisersnitt. Morkaka og navlestrengen var full av blodpropper, så han hadde ikke mer mat igjen der inne. 
Heldigvis gikk alt helt perfekt. 
Med han. 
Jeg havnet i en fødselsdepresjon som jeg sleit veldig med å komme ut av. 

Ikke før januar 2020 begynte ting å gå bedre. 

Dagen etter at Magnus ble født. Sliten, men lykkelig!

Begynte å se etter jobb i februar. Ble ferdig som lærling i kontorfaget dagen før fødsel, så sto uten jobb etter endt mammapermisjon. 

Så kom mars……………..

Trudde jeg aldri skulle finne meg ny jobb midt i en pandemi. Følte meg fullstendig motløs når NAV krevde at jeg skulle søke på 5 (!) jobber i uka for at jeg ikke skulle miste dagpengene mine. Men hadde ikke mye valg, så jeg satt meg ned med gulesider og skrev en laaaaaaaaaaaaaaaang liste over alle bedrifter i Alta jeg kunne tenke meg hadde et form for kontor. Sendte mine 5 første søknader, og tror du jammen meg ikke jeg fikk et intervju kun dager etterpå! Dette var åpne søknader, ingen som hadde utlyst noe stilling. Jeg fikk tilbud om en 50% stilling på et lokalt arkitektkontor, som jeg gladelig takket ja til! De resterende 50% får jeg i dagpenger av NAV.

Nå var jobben i boks! Min samboer, la oss kalle han Bjørn-Ole (siden det er det han heter…), sin største drøm var å ta yrkesdykkerskolen så han kunne jobbe med broren sin som dykker. Høsten 2020 passet perfekt! Han fikk gratis boplass, jeg hadde jobb, Magnus skulle begynne i barnehagen og om 3,5 måned skulle han være ferdig. Heldigvis ikke en veldig lang utdanning. De rundt oss skulle hjelpe meg dersom jeg trengte det. Alt lå til rette for at dritt-året 2020 skulle avsluttes perfekt! 

Sånn ble det ikke…..

I august kjørte han sørover, og jeg og Magnus fløy etter for å ha noen dager med han der nede før vi måtte hjem igjen å starte tilvenning i barnehagen. Min pappa bor en times tid unna skolen, så vi bodde hos han. Det var der alt startet……..og det var der alt burde blitt oppdaget……(lager et eget innlegg om det)

På sykehuset i Kirkenes. Venter på CT. Fy søren de er flinke der! Og ja, er minst like sliten som det ser ut som. Sikkert mer og…

Så hva skal man si… 2020 kan ta seg en så jævli stor bolle! 

 

38 år ung dame som skal vinne over kreften en gang til.
Posts created 60

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top