Jeg har aldri følt meg så stygg før..

Klokka viser 01:38, og jeg ligger her lys våken. Magnus ligger ved siden av meg. Han er urolig. Gråter litt, legger seg i armkroken og sovner. Vrir seg vekk. Gråter igjen. Sånn holder vi på lenge før han finner roen. Han merker at mammaen er urolig.

Jeg har aldri fått sovet godt når det blåser mye ute. Det er som om kaoset i vinden på utsiden av huset trenger seg inn gjennom veggene og inn i kroppen min. Det gjør meg uvel. Kjennes ut som om hele kroppen min vibrerer.

Jeg har aldri sett på meg selv som spesielt pen. Ikke stygg heller. Helt ok, midt på treet. Går litt inn i mengden. Følt meg finere noen perioder og verre andre perioder. Som alle andre vil jeg tro.

De siste månedene har både selvtillit og selvfølelse fått en skikkelig knekk. Jeg har aldri følt meg så stygg som jeg gjør nå. I speilet ser jeg et sykt menneske. Jeg er alt for tynn, beinete og grå. I tillegg har den nye cellegiftkuren gitt en ganske ubehagelig bivirkning. Hele ansiktet er dekket med et kviselignende utslett. Det er vondt å ta seg i ansiktet, og jeg nekter å vise meg for noen. Jeg vil ikke at noen skal komme hit for jeg orker ikke å vise ansiktet mitt til noen.

Jeg savner å føle meg fin.

De siste ukene har jeg hatt et enormt behov for fysisk nærhet. Føler meg mye ensom. Det er slitsomt. Å være ensom sammen med andre. Det er den verste ensomheten som fins. Sliter med å være glad. Tar meg selv i å le av noe, så kommer jeg på at jeg er syk. Dødssyk. Jeg er uhelbredelig syk. Hvis ikke denne cellegiften fungerer så vet jeg ikke hva de kan gjøre.

Jeg ba om en “second opinion” sist gang jeg var på UNN. De skal sende papirene mine til Radiumhospitalet. Overlegen ba meg ordne praktiske ting. Arv. Forsikringer. “I verste fall….så er det gjort”. Hvordan hadde du levd med en sånn beskjed?

Levertransplantasjon ble nevnt. Et ekspertpanel som sitter i Oslo som også kunne se på papirene mine.

Et lite håp…. et bittelite et….i en ellers veldig svart hverdag.

 

Posts created 51

2 thoughts on “Jeg har aldri følt meg så stygg før..

  1. Jeg finner ikke ord. En vond klump i magen og tårer nedover kinnene, men ingen ord som kan beskrive min følelse etter å ha lest dette. Måtte du få den hjelpen du trenger. Kjemp, aldri gi opp. Masse lykke til. Sender over en stor klem og håper at livet ditt blir bedre. ❤

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top