Da renner cellegiften gjennom blodet mitt..

Da var jeg i gang. Endelig. Dessverre.
Akkurat nå sitter jeg og får min aller første cellegiftkur. Skal ha 4 kurer. Hver andre uke. To typer. Først en som drypper i 1-2 timer. Så festes en pumpe på brystet mitt som skal være koblet til i 46 timer.

Første bivirkning kom umiddelbart. Fikk beskjed fra sykepleier, så var klar over det. Første kuren går på nervesystemet, så er overfølsom for kulde. Prøvde å drikke kaldt vann, kjentes ut som jeg fikk akutt halsbetennelse. Var ekkelt, men måtte bare prøve..

Neste kur gir kvalme. Det gruer jeg meg mest til. Hater å være kvalm. Hvem liker vel det.. fått heftig medisinering på forhånd, så krysser fingre og tær for at det ikke skal bli alt for ille. Vil mye heller miste håret enn å være kvalm.

Hadde gruet meg enormt mye til å sette inn picc-line. Fikk beroligende, så da gikk det bra. Var deilig egentlig. Hodet roet seg. Kroppen roet seg. En deilig rus. Et lite avbrekk.

Akkurat fått satt inn picc-line. Var litt knisete etterpå med kroppen full av beroligende! Ble mye grining inne på operasjonsrommet når jeg skulle ta den, så er ganske hoven rundt øynene! 
En picc-line er et kateter som sitter permanent. Det er for å slippe å stikke hver gang man skal ta kur. Det kan sitte i mange måneder. Ser verre ut enn det er. 

Svir litt nå når lokalbedøvelsen har gått ut, men utenom det er det greit. 37 cm langt plastrør som sender cellegift ut i hele kroppen. Hjemmesykepleien skal komme 1 gang i uka og vaske den.

 

Har det ganske jævli nå for å være helt ærlig. Og det skal man jo være. Ærlig. Hadde samtale med legen tidligere idag, og jeg er så redd for at de lyger til meg når de veeeeeldig difust sier at vi er positive. Jeg analyserer alt alle sier. Vrir det negativt med en gang. I hodet mitt skal jeg dø sakte de neste 3-4 årene. Så skal jeg begraves og glemmes.

 

Er så glad for at jeg ikke er alene her. Har med meg mannen min. Alltid oss to ❤️

Magnus er i de tryggeste hendene til bestemor. Så har ikke en eneste bekymring om det rundt meg. Og det er deilig.

 

Nå skal jeg sette på en film, og få de neste 2 timene til å gå litt raskere. Hvorfor tok jeg ikke med meg strikketøy……….

38 år ung dame som skal vinne over kreften en gang til.
Posts created 60

4 thoughts on “Da renner cellegiften gjennom blodet mitt..

  1. Syns du er tøff eg! Har lest noen av innleggene dine og bare det at du er her på bloggen med situasjonen din sier meg at du er en tøffing! Tøft kommer det garantert til å bli, det er neste bare å holde ut! Er helt enig i at du burde hatt med strikketøyet, glemmer man det vil man ha det, har man det med…ja så blir det gjerne ofte liggende i veska. Men du? Eg har MYE, og da mener eg MYYYE flott garn, eg er heldig sånn. Eg har lyst å lage en liten (<—alt er relativt) pakke til deg med litt kjekt strikkekos som du kan avreagere med når du føler for det. Ingen forpliktelser what so ever, bare fordi eg har lyst. Send meg i såfall din adresse på mail – [email protected] Fortell gjerne hva du liker å strikke? Liker du best ull? Alpakka? Eller kanskje noe deilig bomull? 🙂

    Masse lykke til!

    Klem Vibbedille 🙂

    1. Hei! Så utrolig hyggelig melding ❤️ Er jo innom bloggen din titt og ofte, så det var kjempegøy å få en sånn tilbakemelding! Jeg takker selvfølgelig ja til garn jeg 😅😅 føler meg jo litt beæret jeg nå 😅 tusen tusen takk ❤️

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Related Posts

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top