Tarmkreft er visstnok en krefttype som vokser sakte. Det vil si at jeg har hatt det i magen i flere år. År.
Når legen sa det fikk jeg fullstendig panikk.
Jeg har vært gravid OG hatt kreft samtidig! Er det derfor det ble akutt keisersnitt? Er ungen min også syk? Må vi sjekke han for kreft?
Uendelig mange spørsmål dukket opp.
Så begynte minnene å endre seg. Sommerferien for 2 år siden. Plutselig hadde den kreft. Når jeg møtte Bjørn-Ole. Kreft. Hele lærlingtiden min. Kreft. Nybakt mamma. Kreft. Fortiden min endrer seg.
Har vært på Vardensenteret for andre gang idag. Hyggelig det, men trenger et filter. Hører de andre forteller, og putter deres erfaringer inn i min egen fremtid. Skummelt.
Idag dusjet jeg i glovarmt vann. Kjente at det var på kanten av hva huden min tålte. Trengte noe annet å tenke på. Å ha mentale smerter er så overveldende til tider at jeg vil kjenne en fysisk smerte istedenfor. Blir mer håndterbart.
Idag får jeg vite når operasjonen er. Når hovedsvulsten skal ut. Gruer meg. Gleder meg. Noe å jobbe mot.
Har veldig angst idag. Ikke vært på do enda. Akkurat sånn det startet. Tenker at stenten er ødelagt. Tenker at kreften har spredt seg. Tenker at nå er det over.
Katastrofetanker…………………
Nå trenger jeg luft. Friskluft. Må ut herfra.
