Har så lyst på en dag uten å måtte forholde meg til kreft. Er så møkklei. Det er der hele tiden. Hele hele tiden. Tror jeg bare må bestemme meg for å ikke forholde meg til det en dag. Kan man det tro?
Måtte ta koronatest idag. Føler meg litt uggen. Orker ikke tanken på et positivt svar kjenner jeg. Så nå er jeg i karantene. Ikke noe nytt. Er ikke mye ute likevel. Tør ikke. Ekkelt å være i risikogruppa plutselig.
Ble selvfølgelig noe tull med NAV og sykemelding og papirer og mainnskit også. Har 50% jobb, og resten via NAV, så det er klart det ble tull da. Selv om jeg er mer enn heldig at jeg er syk i Norge, er det et sabla byråkratisk land vi bor i. Så i går kveld kom det en liten knekk igjen. Det blir så mye mer å måtte håndtere. Man skal være bra frisk for å klare å være syk.
Så nå sitter jeg her å strikker mens jeg venter på penger fra staten så jeg kan kjøpe julegave til sønnen min.
Jau…
Kjære Maria.❤ Jeg tenker på deg. Du skal vite at etter en “møkka” dag kommer en solfyll dag og denne dagen er ikke langt unna. Jeg er her og trenger du hjelp så ønsker jeg å hjelpe. Si ifra❤.