Jeg kan ikke si at jeg er 100% frisk, men svulstene er ute. Endelig. Kirurgene på Riksen fikk de ut. 4 timer tok det. Planen var å fjerne 50% av leveren, men første runde av andre cellegiftkur hadde funket, så de trengte bare fjerne 20%.
«Veldig vellykket operasjon» var beskjeden da jeg våknet. Lettelse. Nå venter vi på svar fra alle prøvene for å avgjøre videre behandling.
Det skulle være en positiv greie det her. Er forsåvidt det og. Men at livet kunne servere oss noe verre enn dette, det hadde vi ikke trudd.
Det er så latterlig brutalt at noen skal få absolutt alt, mens andre svever bekymringsfritt gjennom livet.
Å se den man elsker så høyt falle så dypt ned i sorg er verre enn noe av det jeg selv har vært gjennom. Døden har forfulgt oss i mange måneder, og den tok oss igjen til slutt.
Jeg sliter med å skrive de neste ordene…
Samboeren min mistet det kjæreste av alt. Hun var full av kreativitet og omsorg, og etter 10 år på jorden sa det stopp. Den beste storesøstra er ikke mer.
Jeg har ikke mer å skrive nå. Jeg avslutter bloggen her. Jeg blir frisk. En dag. Kanskje begynner jeg å skrive igjen en dag. Hvem vet…
Lar bloggen stå her en stund for de som vil lese.
Tusen takk for alle fine tilbakemeldinger jeg har fått fra dere. All omsorg og gode ord. Det har utvilsomt hjulpet.
-Marie
Er tom for ord, dette var fryktelig vondt å lese. De varmeste tanker til dere alle. Håper det er mange gode, støttende personer rundt dere. Ps. gode nyheter om din situasjon, ønsker deg lykke til med videre behandling.
Å kjære vene, så trist å lese. Jeg føler så inderlig med dere alle, å miste et barn er en evig sorg , den tar aldri slutt, den endrer bare form.
Veien, som var staket opp for dere fikk brått mange stier, rettere sagt, dere må tråkke nye stier i gjennom vanskelige tornekratt.
Fint å lese at operasjonen din gikk bra. At dine papirer ble funnet et sted på stien, der de ikke skulle være. Kanskje var det nordavinden som blåste de dit?
Massevis av gode tanker sendes til dere.
Hjertet mitt gråter med dere. Må dere få styrke til å komme dere gjennom hvert eneste vondt minutt. Må være usigelig vondt å ikke få favne det barnet mer. Min medfølelse i sorgen.
Så håper jeg at det fortsatt vil gå godt med deg. At du blir frisk igjen!
Varm klem fra Margrethe
Tenker på deg og dere, minnes det korte møtet vi hadde på Vardesenteret, glemmer ikke deg. Godt du fikk operasjon, men grusomt at lille jenta dro så alt for tidlig… Ber til Herren om trøst og fred. Mvh Katrine, Lakselv